Jeg savner bestemoren min!
Hun døde så altfor tidlig. Jeg var bare tre og et halvt år når hun døde, men hun er virkelig en stor del av meg, og hun vil alltid være det. Man kan kanskje tenke at det er merkelig å ha et så nært forhold til sin bestemor når jeg ikke fikk mer tid med henne, men hun er den personen som jeg alltid har sett opp til. Jeg husker for eksempel når jeg gikk på barneskolen at jeg hadde en periode hvor jeg ville bli nonne(!) fordi min bestemor var veldig religiøs. Jeg slo det etterhvert fra meg:), men tenker ofte “ville bestemor vært stolt av meg nå”.
For meg er hun beskrivelsen på et stort menneske, og virkelig tegnet på godhet. Hun var varm, og varmer fortsatt. Hun gir meg rettledning i livet, og når jeg har følt at alt har rast rundt meg og mine, gir hun meg en slags trygghet på at alt vil ordne seg. Hun er med meg på min vei, og jeg er evig takknemlig for at jeg føler det.
Bestemor hadde en nydelig blomst, porselens blomst, i vår familie kalt Bestemorsblomsten. Jeg var så heldig å få avlegger på den av min kjære fetter Ole og hans kone Sara for en stund siden, og nå blomstrer den! Den er så vakker, og det er så fantastisk å ha en liten bit av bestemor voksende i vårt hjem.
Stella er nå tre og et halvt år gammel, jeg var tre og et halvt når hun døde, er det ikke magisk at den blomstrer nå hos oss?!
Lykke
Comments