Noe av det fineste jeg vet er å hente Stella i barnehagen. Tusle hjem sammen hånd i hånd, og få pratet om dagen bare vi to. Det er veldig verdifullt for meg. Noen ganger haster vi, men som oftest bruker vi god tid, og nyter denne lille turen.
Vi pleier ofte å stoppe ved bekken like ved her vi bor, men i dag hastet jeg litt videre og ropte etter Stella som ble stående. Hun ble fortsatt stående når jeg ropte gjentatte ganger. Jeg gikk bort, og hun sa: “Oldemor er snill”. “Ja, hun var veldig snill, hvorfor tenker du på henne nå Stella? Stella: “Jeg bare savner henne”. Jeg slakket farten og vi tuslet som vi pleier i rolig tempo videre hjem. Stella: “Jeg vil kjenne henne Mamma”. Jeg: “Hun døde når Mamma var bare tre år Stella, men både Bestefar Johannes og min tante Nanny, hennes barn kan fortelle om henne til deg. Bare spør de, så får du historier som du kan ta med deg videre. Det er slik jeg har min Bestemor med meg videre”. Da kom heldigvis smilet tilbake, og hun avsluttet at hun synes det var veldig urettferdig at hun lå i jorden.
Jeg blir stadig forbauset over hvor tankefull hun er.
Nå rett før vi la henne, avsluttet hun med: “Jeg vil se hvor hun ligger Mamma”. Så da reiser vi en tur til kirkegården i morgen slik at hun får “hilst” på min bestemor og bestefar. Det er det som er så fint! En tankefull frøken hjelper oss travle voksene med å huske, og ikke minst ta vare på minnene til våre kjære.
En tankefull solstråle
// Ha en nydelig helg, og ta vare på de rundt deg! //
Comments