Som yngst i en søstreflokk på tre så tok det litt tid før jeg skjønte at for å kunne leve mitt liv fullt ut, så var jeg nødt til å ta de riktige valgene for meg selv. Før så var det verste for meg om jeg ikke tok hensyn til absolutt alle rundt meg i alle avgjørelsene mine. Sånn har jeg alltid vært tror jeg. Jeg husker at mamma en gang sa til meg at hun sjelden var redd for at jeg gjorde noe galt, for jeg fortalte alltid alt. Jeg var så redd for å gjøre noe galt i streben etter å gjøre alt rett. Selvsagt så er det viktig å strekke seg langt for å ta hensyn til de rundt seg, MEN ikke ta så mye hensyn til andre at du glemmer deg selv!
Så grunnen til at jeg nå skriver dette: For tre år siden gikk jeg på en kraftig smell. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det uten at dette blir veldig langt (noe jeg ikke føler jeg trenger i denne omgangen). I den verste perioden var jeg 100 % sykmeldt og jeg måtte ha hjelp til de mest elementære ting som å knyte mine egne sko! Det er ingen god følelse, og jeg unner ingen andre å oppleve det samme. Men da var det på en måte min og samboers tause hemmelighet når vi gikk ut døren, og det skjedde heldigvis sjeldent. I ettertid så vet jeg nå at jeg heller burde prioritert hvile, jeg ble garantert mer sliten av alt det vi skulle gjøre på andre siden av døren. Samtidig som jeg ble alvorlig syk, skrantet det også med samboers helse, og vi hadde også dessverre en del uforutsette faktorer som gjorde at vi begge hadde lyst til å gjemme oss et sted til alt gikk over. Men det går jo ikke, så vi sto på det vi klarte. I en lang periode klarte jeg ikke å trene, etterhvert ble det turgåing, så yoga og deretter har jeg sakte men sikkert begynt med aktiv trening igjen. Det kicket jeg fikk på treningen på dårlige dager, var akkurat det jeg trengte for at jeg skulle føle at dagen hadde vært ok. Det var noen som rådet meg til å trene, men de aller fleste gjorde ikke det. Og jeg har ofte fått smake på den hyggelige “om du klarer å trene, da klarer du vel også dette..”. Så er det disse valgene da, og hvem vi tar de for.
Noe annet som har hjulpet meg har vært kostholdet. Jeg har alltid vært opptatt av god og sunn mat, og er vel kanskje noe over gjennomsnittet opptatt av ernæring. Jeg har i de ti siste årene hatt gradvis økende problemer med magen. 80 % av energien til mennesker er i magen, så jeg har selvsagt gjort alt jeg kan for at den skal fungere. Den er fortsatt ikke 100%, men når jeg tar hensyn til den så er den i hvertfall mye bedre. Jeg har googlet nettet etter mat som gjør meg frisk! Jeg har kuttet ut det ene og det andre, og prøvd ut det meste. Jeg har vært en trofast kunde hos Supernature siden de åpnet i Oslo, og laget mat med supermat i flere år. Smoothiene som jeg nå har begynt å dele på snapchat er prøvd ut utallige ganger for å få den rette smaken og for at næringsinnholdet skal tas best mulig opp i kroppen. Nå som jeg er så heldig å få være ambassadør for Supernature så blir det nok også litt flere oppskrifter delt med dere. Og utifra statistikken så ser det ut som dere liker det like bra som interiørbilder. Det blir nok også mye interiør framover, vi skal jo snart igang med husbyggingen. Så en blanding av interiør og smoothier, er det en god miks for dere? 😉
♡
// Jannicke