Akkurat nå kjenner jeg på hvor takknemlig jeg er! Det har vært litt kaos den siste tiden, mye som skjer og mye å ta tak i for at hverdagen skal gå rundt. Men alltid i sånne stunder, gjerne litt etter den første stormen, så kjenner jeg på hvor takknemlig jeg er.
Og det er så mye jeg har som jeg er så takknemlig for!
På fredag var jeg på undersøkelse på sykehuset, og de var litt redd for at frøkna skulle komme for tidlig, så de la meg inn i tre dager. Og selv om jeg er i dårlig form og var borte fra Stella og Esben, er jeg så glad for at jeg ble tatt vare på av flinke ansatte på Ullevål. Og selv om jeg nå må holde meg mye i ro, noe som er ekstra utfordrende for meg i denne varmen, og for oss som er så glad i strandlivet, så har jeg faktisk et lite knøtt i magen, som vi snart skal hilse på. Før vi ble gravide igjen, så snakket mannen og jeg ofte om at vi kanskje ikke fikk fler. Vi var i gang med undersøkelser, og da som også sist med Stella, ble jeg gravid. Jeg tror kanskje at det handler litt om at jeg da først slapper av, og igjen blir tatt vare på, så jeg kan senke skuldrene, så får det bare gå som det går. Så at det er et lite knøtt i magen er ingen selvfølge, og noe vi er veldig takknemlig for.
Også er vi selvsagt veldig glade for at Stella skal få bli storesøster. Lillesøster er heldig med storesøsteren sin må jeg si! I går var vi på foreldresamtale, og det er så godt å høre at de ser den Stella’n vi ser. En trygg, glad, entusiastisk, filosofisk og varm jente som de tror vil takle flytting/bli storesøster/begynne på skole kjempe fint! Selvsagt så kan det komme en reaksjon på at det er mye som skjer på engang, men vi er ganske sikre på at hun da vil uttrykke seg, og er det noe vi er takknemlige for er det at vi har en skravlejente som liker å fortelle om stort og smått hun har på hjerte på inn og utpust. Det skal gå fint!
Stella kysser lillesøster. (Foto: fotoesben)
En annen ting jeg er veldig takknemlig for er at vi har så mange gode folk rundt oss. Når jeg ble lagt inn på sykehus, var Stella sammen med gode venner og familie. Vi visste hun hadde det supert og følte seg trygg. Jeg har også satt pris på besøk fra kjære og nære her hjemme, koselige hilsener og naboer som stiller opp. – Takknemlig.
Her fikk Stella være med sin gode venn Lilja og hennes familie på båttur til Steilene mens jeg lå på sykehuset.
Noe som virkelig har satt en støkk i meg er at Mamma nettopp har hatt en alvorlig operasjon, og har vært innlagt på sykehus i lang tid. Så vi alle har selvsagt vært veldig bekymret, og dette har selvsagt satt alt i et større perspektiv. Men jeg er da så takknemlig for hvordan mamma har håndtert dette, og hvordan hun har blitt tatt vare på av helsenorge. Men mest av alt er jeg takknemlig for at operasjonen var vellykket, og resultatet etter operasjonen var strålende. Jeg synes mamma har vært super sterk, og jeg blir både stolt og takknemlig over at alt har gått så bra med henne. Nå håper jeg resten av sommeren hennes blir avslappende, solrik og fin sammen med Pappa.
Mitt oppi alt det andre bygger vi jo hus! Det er nok mange som tenker at det har dere jo valgt selv, og det har vi jo.., men at alt det andre skulle skje samtidig er jo litt tilfeldig. Og nå skjer jo de morsomste forandringene! En ting var å se huset stå der, nesten helt ferdig bygd, en annen opplevelse var å komme opp på takterrassen for første gang, og virkelig se at utsikten ble bedre enn vi hadde turt å håpe på, men nå skjer jo alt det spennende innvendige…, og jeg har jo så lyst til å følge med på alt hele tiden. Nå er det ferdig malt, til uka blir det gulv og flis og uken etter kommer kjøkken og baderomsinnredning, glass til terrassene og lista går videre og videre…Og for en så nysgjerrig person som meg selv er det vanskelig å ikke klarte opp til huset i høyden i og følge med på alt, men heller hvile hjemme. I går klarte jeg faktisk å bare vise Stella rommet sitt i 1.etasje og droppe både å klarte i en ustø trapp, eller gå opp på takterrassen. Men heldigvis for Esben som kan kjøre meg dit innimellom, og som kan både knipse og snappe for meg om abstinensene skulle bli for store. Jeg er så takknemlig for at vi skal flytte inn i dette huset snart, og at denne drømmen virkelig blir noe av. Gleder meg til å vise alle valgene vi har gjort, og hvor fint det blir, i hvert fall etter min mening.
Så selv om sommeren tilbringes i skyggen, mindre aktiv enn jeg skulle ønske er jeg takknemlig for at alt som likevel skjer rundt meg, og for alle de fine menneskene vi har rundt oss! – Takk.
// Jannicke